Korrespondentbrev

I de snart fem årene jeg har vært korrespondent i Frankrike har jeg vært vitne til en stadig
sterkere nasjonal bevissthet. Tidligere i uken satt jeg på en fortauskafe i et av de mer
fasjonable strøkene i Paris. Mens jeg inntok min andre croissant ble jeg oppmerksom på en
gjeng pøbler som var godt i gang med å lemleste en nygift tysk ektepar på bryllupsreise.
Politiet ankom, ventet til pøbelen hadde spasert videre før de arresterte ekteparet.
Kommentaren jeg fikk fra politibetjent Vivaldi Guirre et par dager senere var at tyskerne
var en trussel mot det franske folk og fransk identitet.

Dette er bare en av mange slike hendelser i det siste. Ikke-franskmenn møter stadig mer
hat og uvilje i Frankrike. Samtidig meldes det fra militære kilder at en voldsom opprustning
er i gang. Soldater sees nå daglig marsjerende i Paris gater mens de synger franske
nasjonalhymner og hatvers til alt som ikke er fransk. Hvor skal dette ende? En høyt plassert
anonym kilde i den franske regjeringen avviser at franske stormaktsambisjoner er en trussel
mot verdensfreden. Samtidig gjør han det klart at Europas stater gjør klokt i å rette seg
etter franske interesser. "De som ikke er med oss må regne med å ta konsekvensene av de valgene
de tar", sier kilden. Hvor vil dette ende?

Ukens korrespondentbrev fra
Adriane Mole i Frankrike